Arne Erlandsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Sparwasser (diskusjon | bidrag)
Sparwasser (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
[[11. april]] [[2018]] meddelte Romerikes Blad at Arne Erlandsen hadde signert en ny kontrakt med [[LSK]]. Den nye avtalen varer i utgangspunktet ut [[2019]]-sesongen, men forlenges automatisk med ytterligere ett år om gangen hvis ingen av partene terminerer avtalen. En såkalt rullerende kontrakt [https://www.rb.no/lsk/arne-erlandsen/morten-kokkim/forlenger-med-erlandsen-i-noen-korte-oyeblikk-kan-jeg-lure-pa-hvorfor-jeg-driver-med-dette/s/5-43-751564].
[[11. april]] [[2018]] meddelte Romerikes Blad at Arne Erlandsen hadde signert en ny kontrakt med [[LSK]]. Den nye avtalen varer i utgangspunktet ut [[2019]]-sesongen, men forlenges automatisk med ytterligere ett år om gangen hvis ingen av partene terminerer avtalen. En såkalt rullerende kontrakt [https://www.rb.no/lsk/arne-erlandsen/morten-kokkim/forlenger-med-erlandsen-i-noen-korte-oyeblikk-kan-jeg-lure-pa-hvorfor-jeg-driver-med-dette/s/5-43-751564].


Ryktene om mistillit og gnisninger mellom spillergruppa og hovedtrener Arne Erlandsen hadde lenge vært en snakkis blant fansen. Tøff lederstil I ettertid viste det seg at LSKs hovedtrener hadde fått   
Ryktene om mistillit og gnisninger mellom spillergruppa og hovedtrener Arne Erlandsen hadde lenge vært en snakkis blant fansen. Tøff lederstil, labilt humør og store kommunikasjonsproblemer var ofte beskrivelsen av Erlandsen. Tidlig på sommeren [[2018]] begynte også signalene å komme til overflaten. [[Marius Amundsen]] ønsket ikke å gå inn nye i forhandlinger med [[LSK]]. [[Erling Knudtzon]] forhandlet med andre klubber. Legg til svake resultater i Eliteserien og vi hadde en situasjon på bristepunktet. Ballongen sprakk etter bortekampen mot [[FK Haugesund]] [[24. juni]], da sportsredaktør i Romerikes Blad, Morten Svesengen, skrev i sin kommentar at Arne Erlandsen hadde mistet all tillit både hos spillerne og sine nærmeste medarbeidere. "Årsakene skal være flere. Først og fremst skal det være misnøye med trenerens generelle atferd og vekslende humør", skrev Svesengen.
 
I ettertid har det kommet fram at LSKs hovedtrener hadde fått viste det seg at LSKs hovedtrener hadde fått   





Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 16:34

Arne Erlandsen

Arne Erlandsen (født 20. desember 1959) er en tidligere fotballspiller. Var den dyreste overgangen i norsk fotball, 70.000 kr., da han gikk fra Frigg til LSK foran 1979- sesongen. Debuterte for LSK i bortekampen mot Ham-Kam 22. april 1979. 186 seriekamper for LSK, 38 mål. Cupmester med LSK i 1985. Seriemester med LSK i 1986 og 1989. Cupmester med Strømsgodset i 1991.

Arne Erlandsen startet sin fotballkarriere i Kløfta IL, men ble som 17-åring vervet til 2. divisjonsklubben Frigg. Her imponerte han stort som midtbanespiller, fremsto etter hvert som et av landets største talenter og var fast innslag på det norske junior-landslaget. Kom til LSK i 1979, samme år debuterte han også på det norske OL-landslaget. Spilte samtlige obligatoriske kamper for LSK i 1979-sesongen, oftest som sentral midtbane.

Sent på høsten 1980 ble Erlandsen plaget av smerter og måtte ta full pause fra fotballen i et halvt år. Undersøkelser viste at han led av revmatisme, noe han siden har vært kronisk plaget av. Før dette hadde han blant annet scoret fire mål i cupkampen hjemme mot Lisleby, 18. juni 1980.

Arne Erlandsen ble LSKs første utenlandseksport, etter at klubben rykket opp i 1. divisjon, da han gikk fra LSK til svenske Djurgården. Men Erlandsens ankomst i Stockholm kunne imdlertid ikke hindre at Djurgården rykket ned fra allsvenskan. Etter sesongslutt i 1981 reiste Erlandsen over til England for å prøvespille og trene sammen med Coventry City. Han gjorde sine saker meget bra, og ble tilbudt kontrakt, men Coventry fikk avslag på sin søknad om arbeidstillatelse for nordmannen. Erlandsen måtte derfor returnere til Djurgården. I tillegg til oppholdet i Coventry, spilte Erlandsen også treningkamp for Norwich.

Returnerte tilbake til LSK foran 1983-sesongen og gjorde comeback i bortekampen mot Kongsvinger 24. april 1983. Fra sin sentrale midtbaneposisjon bidro Arne Erlandsen sterkt til at LSK tok seriesølv i 1983, tre poeng bak erkerivalen Vålerenga. -(mer kommer......................)


Arne Erlandsen har 22 A-landskamper, 1 mål, for Norge. Han har også spilt 11 U-21 landskamper og 12 G-19 landskamper.


Hovedtrener 1998 - 2004

Trener for LSK fra 1998 til 31. oktober 2004. Erlandsen kom inn i trenerteamet i LSK i 1995, først som assistent-trener. I 1997 tok han over hovedtreneransvaret i LSK underveis i sesongen og beholdt det ut oktober 2004. (Denne delen av artikkelen er under redigering)

Hovedtrener 2016 - 2018

Arne Erlandsen ble hentet tilbake som hovedtrener etter at Runar Kristinsson fikk sparken 18. september 2016. To dager senere, 20. september ble Erlandsen presentert som LSKs nye trener og redningsmann med et engasjement som varte ut sesongen, det vil si til og med 20. november. LSK var da i en ekstremt vanskelig situasjon plassert nest sist på tabellen og med bare seks seriekamper igjen å spille. Arne Erlandsen la heller ikke skjul på dette var en enorm utfordring, men hadde målsettingen klar: "Jeg ønsker å se toppseriefotball her i mange år framover. Vi har kun ett mål for øye, og det er å holde laget i Tippeligaen", uttalte han på pressekonferansen 20. september [1]. Erlandsen ville ikke uttale seg om hvor mange poeng LSK ville trenge for å overleve i Eliteserien: "Vi kommer til å være veldig kortsiktig med tanke på å redde plassen. Det er kun snakk om å få nok poeng. Det gjør vi ved å ha gode treninger og ved å ha fokus på neste kamp. Vi ønsker å ha litt hurtigere angrepsspill og ligge litt tettere i forsvarsspillet", forklarte Erlandsen. I følge Romerikes Blad fikk Arne Erlandsen en månedslønn på 75.000 kroner med en bonus på 200.000 kroner hvis LSK skulle beholde plassen i Eliteserien. - Tapte 1-2 for Sogndal IL i sitt comeback som LSK- trener hjemme på Åråsen stadion 25. september 2016. En kamp som huskes mest fordi dommer Svein Erik Edvartsen etter kampen kom med krenkende uttalelser om klubben LSK og spillerne Frode Kippe og Marius Amundsen. Men reiste seg etter seg etter det bitre tapet og vant den viktige skjebnekampen borte mot Stabæk 1. oktober. Med tap på Nadderud ville LSK trolig ha vært fortapt og måtte ha startet forberedelsen av en tilværelse i OBOS-ligaen. Erlandsen fikk mye ros for sin kampledelse og ikke minst av valget av unggutten Sheriff Sinyan som midtstopper. Sinyan takket for tilliten og scoret sitt første seriemål for LSK. Erlandsen og LSK fulgte opp med en uhyre sterk borteseier mot Brann 16. oktober. En kamp hvor innbytter Erling Knudtzon ble den store matchvinneren med sitt første touch på ballen knappe fem minutter full tid. Med full pott i de to siste seriekampene var optimismen stor foran hjemmekampen mot jumbolaget Start, men i som så mange ganger før. LSK skled på det berømte bananskallet. Kun uavgjort 1-1 mot Eliteseriens dårligste bortelag fikk mange til å stusse. Arne Erlandsen fikk også mye kritikk for å ha valgt en altfor defensiv taktikk. LSK sto lavt og lot Start trille ball. Start ledet også helt fortjent 1-0 til pause. Heldigvis reddet slovakeren Tomas Malec dagen med sin sene scoring i andre omgang. KFL mobiliserte nok engang foran hatoppgjøret mot Vålerenga på Ullevaal 30. oktober. En intens kamp endte til slutt 1-1 etter at LSK hadde ledet 1-0 til pause etter mål av Gary Martin. Ett poeng til hvert lag noe som betød at Vålerenga var sikret ny kontrakt, mens LSK fortsatt var involvert i nedrykksstriden. Men med 1-0 seieren hjemme mot Molde FK 6. november var LSK klare for sin 43. sesong i Eliteserien.

Arne Erlandsens redningsaksjon var intet annet enn et gedigent mirakel. Kanskje det største i klubbens nesten 100 år gamle historie. Erlandsen tok over et lag som var på full fart ned i OBOS-ligaen og med en tropp hvor spillerne slet med liten selvtillit og dårlig samhandling. Med elleve poeng på klubbens siste seks kamper, tre seire, to uavgjorte og kun ett tap, berget LSK plassen. - Det hersket derfor stor spenning om Erlandsen fikk fortsette som LSKs hovedtrener. Sportsdirektør Torgeir Bjarmann var ikke i tvil. Erlandsen var rett mann. Styreleder Owe Halvorsen var mer betenkt og ville ha flere kandidater på bordet før man tok den endelige avgjørelsen. Likevel, 17. november 2016 kunngjorde LSK at Arne Erlandsen hadde signert en toårskontrakt med klubben. Noe som gjør ham til klubbens hovedtrener i 2017 og 2018.

2017

2017-sesongen ble en følelsesmessig berg- og dalbane for de fleste LSK-supporterne. Sesongen startet med en fantastisk flott markering av LSKs 100-årsjubileum og med en 2-1 seier hjemme mot Sandefjord 2. april 2017. Etter fest og jubel kom de grå og tunge hverdagene med fire strake tap i eliteserien, Molde (B), Haugesund (H), Aalesund (B) og Brann (H). Frustrasjonen begynte å bre seg i supportermiljøet. Først og fremst fordi laget slet på den siste tredjedelen av banen. Spillerne virket nærmest vaksinerte mot å score mål. Mange nye spillere i troppen, hele 7 debutanter i serieåpninga, var noe av forklaringen bak den dårlige starten. Noe måtte gjøres. Etter påtrykk fra klubbmedlemmer, supportere og ikke minst fra lokalavisa valgte Torgeir Bjarmann å si opp sin stilling som sportsdirektør i LSK. Han ble senere etterfulgt av Simon Mefsin. Uro ble det også i troppen, da det ble kjent at keeper Daniel Fernandes hadde avlagt en positiv dopingprøve. Portugiseren hadde brukt stoffet Dextroamfetamin. Fernandes kontrakt ble terminert i juli 2017. - LSK fikk et lite pusterom med borteseieren mot Sogndal 30. april takket være Simen Kind Mikalsen matchvinnermål på brassespark! Tre poeng i saftbygda ga dessverre ingen opptur. Tap hjemme mot Odd, uavgjort borte mot Kristiansund og tap hjemme mot Sarpsborg 16. mai. Erlandsen og LSK satte dermed en ny negativ klubbrekord. For første gang siden comebacket i 1975 tapte LSK fire hjemmekamper på rad i serien. LSK-spillerne tok seg sammen og var en gedigen festbrems for 18000 trøndere og tok ett poeng på Lerkendal 20. mai, fulgte opp med en etterlengtet 4-1 seier hjemme mot Tromsø 28. mai, seier 4-2 borte mot Stabæk 3. juni og seier 1-0 hjemme mot Viking 18. juni før vi gikk på trynet mot Søpla fra hovedstaden 24. juni.
I løpet av sommermånedene gjennomførte Erlandsen en høyst nødvendig storrengjøring av troppen. Ut med Bajram Ajeti, Michal Skoda og Tomas Malec mens Bonke Innocent ble solgt til svenske Malmö FF. Inn med Charles Chinedu Ezeh, Moses Ebiye, Marko Maric og Marco Tagbajumi.

NB. UNDER REDIGERING

Oppturen og det absolutte høydepunktet kom derimot i Norgesmesterskapet.

2018

11. april 2018 meddelte Romerikes Blad at Arne Erlandsen hadde signert en ny kontrakt med LSK. Den nye avtalen varer i utgangspunktet ut 2019-sesongen, men forlenges automatisk med ytterligere ett år om gangen hvis ingen av partene terminerer avtalen. En såkalt rullerende kontrakt [2].

Ryktene om mistillit og gnisninger mellom spillergruppa og hovedtrener Arne Erlandsen hadde lenge vært en snakkis blant fansen. Tøff lederstil, labilt humør og store kommunikasjonsproblemer var ofte beskrivelsen av Erlandsen. Tidlig på sommeren 2018 begynte også signalene å komme til overflaten. Marius Amundsen ønsket ikke å gå inn nye i forhandlinger med LSK. Erling Knudtzon forhandlet med andre klubber. Legg til svake resultater i Eliteserien og vi hadde en situasjon på bristepunktet. Ballongen sprakk etter bortekampen mot FK Haugesund 24. juni, da sportsredaktør i Romerikes Blad, Morten Svesengen, skrev i sin kommentar at Arne Erlandsen hadde mistet all tillit både hos spillerne og sine nærmeste medarbeidere. "Årsakene skal være flere. Først og fremst skal det være misnøye med trenerens generelle atferd og vekslende humør", skrev Svesengen.

I ettertid har det kommet fram at LSKs hovedtrener hadde fått viste det seg at LSKs hovedtrener hadde fått


Norgesmester med LSK i 1985.
Seriemester med LSK i 1986 og i 1989.
Kåret til årets LSK-spiller av Romerikes Blad i 1987.
Kåret til årets LSK-spiller av VG i 1979, 1983 og 1987.
Norgesmester med Strømsgodset i 1991.
Tildelt LSK-statuetten i 1992.
Kåret til Årets trener av Dagbladet i 1999.
Seriesølv som hovedtrener for LSK i 2001.
Vinner av Kniksenprisen for beste trener i 2001.
Seriesølv som hovedtrener for IFK Göteborg i 2005.
Kåret til Årets trener i Sverige i 2006 (Kilde: Josimar 02/2018)
Norgesmester som hovedtrener for LSK i 2017.

Karriere som spiller

Klubb Ligakamper Ligamål Periode
Mal:Country alias Norway Kløfta - 1976
Mal:Country alias Norway Frigg 1977 - 1978
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 42 10 1979 - 1980
Mal:Country alias Sweden Djurgården 40 6 1981 - 1982
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 122 26 1983 - 1989
Mal:Country alias Norway Strømsgodset 44 5 1990 - 1991
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 22 2 1992


Statistikk for LSK

Sesong Serien Cupen UEFA-turneringer
Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
1979 22 4 5 2 2 0
1980 20 6 7 5 0 0
1983 22 7 4 4 0 0
1984 14 6 4 2 2 0
1985 19 2 7 0 0 0
1986 14 0 1 0 2 0
1987 19 3 4 2 3 0
1988 21 7 3 2 0 0
1989 13 1 2 0 2 0
1992 22 2 7 0 0 0
Sum 186 38 44 17 11 0



Karriere som trener

Klubb Periode Stilling
Mal:Country alias Norway Bærum 1994 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 1995 Hovedtrener sammen med Kjetil Osvold *
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 1996 - 1997 Assistenttrener
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 1998 - 2004 Hovedtrener
Mal:Country alias Sweden IFK Göteborg 2004 - 2006 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Ham-Kam 2006 - 2009 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Ull/Kisa 2010 - 2012 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Moss FK 2013 - 2014 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Fredrikstad FK 2015 Hovedtrener
Mal:Country alias Norway Lillestrøm SK 2016 - 2017 Hovedtrener

Statistikk som LSK-trener

Nasjonalitet Trener Periode Statistikk
Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Seiersprosent
Norge Arne Erlandsen 1998 - 2004 182 80 45 57 43.96
Norge Arne Erlandsen 2016 - 2018 49 16 13 20 32.65

Eksterne linker